Det er vanskelig å blogge om politikk når politikken angripes på en slik måte vi så forrige fredag. Det som hendte landet vårt er ubegripelig å fatte, jeg gråter for ofrene når jeg ser på tv, enda jeg ikke kjente noen direkte. Det gjør vondt, spesielt alle disse unge, flotte og engasjerte menneskene som ble revet så brutalt vekk, bare fordi de trodde på noe, de engasjerte seg. Det gjør inntrykk på en og det er vondt å se.

Norge er et vakkert land, med et vakkert folk. Jeg er stolt av å bo her, og jeg er stolt over hvordan våre statsoverhoder har taklet situasjonen. Nå står vi sammen og viser styrke og kjærlighet til hverandre, landet og byene våre. Det er en styrke ikke alle land har. Vi er et sterkt folk, selv de mest argeste konkurrentene i politikken skjønner at det ikke er tid for politiske diskusjoner eller uenigheter nå, nå skal vi stå sammen og være sterke. Valgkamp skal det bli, bare litt forskøvet, men det kommer til å bli en helt annen valgkamp enn det som nok var planlagt. Mange av de som kanskje skulle være med og fronte lokale valgkamper rundt omkring i landet er borte. Forhåpentligvis støtter folket opp om demokratiet som aldri før og bruker stemmeretten sin, uansett parti. For demokratiet vårt er viktig for oss, vi skal kunne være politisk aktive og allikevel føle oss trygge for voldlige handlinger.